Forskningsområde

Makroøkonomi

Forskningen søker å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan norsk økonomi virker på kort, mellomlang og lang sikt. Forskningen kombinerer økonomisk teori og økonometriske metoder. Viktige verktøy er store makroøkonomiske modeller som fungerer som kunnskapsmagasiner. De brukes til å utarbeide prognoser og mer langsiktige framskrivinger, og til å beregne virkninger av endringer i blant annet politikk og internasjonale forhold.

Forskningsfelt

  • Generelle likevektsmodeller

    Likevektsmodellene brukes til langsiktige fremskrivninger og politikkanalyser. Modellene gjør det mulig å beregne makroøkonomisk utvikling under ulike scenarier for klima og miljøpolitikk, skatteregler, pensjon og velferdssystemer eller nærings- og handelstiltak. Modellene kan også brukes til å analysere detaljerte effekter på næringsstruktur, det offentliges finansieringsbehov eller skadeutslipp.

    Gå til forskningsfeltet generelle likevektsmodeller

  • Konjunkturanalyser og prognoser

    Gjennom bruk av makroøkonometriske modeller og ved hjelp av andre metoder, fremskaffes innsikt i utviklingen og drivkreftene i norsk økonomi i et kort- og mellomlangsiktig perspektiv. En konjunkturrapport med økonomiske prognoser 3-4 år fram i tid utarbeides fire ganger årlig og publiseres i Økonomiske analyser. Analyser av den historiske utviklingen i konjunkturene utføres med ujevne mellomrom.

    Gå til forskningsfeltet konjunkturanalyser og prognoser

  • Makroøkonometrisk modellering

    Den makroøkonometriske modelleringen knytter sammen tidsserieøkonometriske analyser. Samtidig benyttes kryssløpssammenhenger som knytter sammen tilgang og anvendelse av produktene i modellen. Det legges vekt på å bruke nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjoner.

    Gå til forskningsfeltet makroøkonometrisk modellering

  • Makroøkonomiske analyser

    De makroøkonomiske analysene omfatter konjunkturanalyser, langsiktige framskrivninger av den makroøkonomiske utviklingen, analyser av alternative utviklingstrekk, virkninger av finans- og pengepolitiske virkemidler og av kontrafaktiske forløp for økonomien. De makroøkonomiske modellene er sentrale i de makroøkonomiske analysene.

    Gå til forskningsfeltet makroøkonomiske analyser

  • Offentlige finanser på lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    Gå til forskningsfeltet offentlige finanser på lang sikt

  • Regional økonomi

    Forskningen på dette feltet omfatter analyser av regional arbeidsmarkedsmobilitet og økonomisk og demografisk utvikling i norske regioner. Forskningen omfatter også internasjonale sammenlikninger. En regionaløkonomisk modell brukes. Regionale følger av makroøkonomisk utvikling for produksjon, investeringer, sysselsetting, arbeidsstyrke, arbeidsledighet, flytting og befolkningsutvikling blir analysert.

    Gå til forskningsfeltet regional økonomi

  • Tidsserieøkonometri

    Økonometri kombinerer økonomisk teori med statistikk for å analysere og teste økonomiske sammenhenger. Innenfor tidsserieøkonometri tas det direkte hensyn til tidsdimensjonen, slik at det kan skilles mellom kortsiktige og langsiktige sammenhenger mellom økonomiske variable. Tidsserieøkonometri kan for eksempel benyttes til å analysere hvordan privat konsum påvirkes av inntekt, formue og renter på kort og lang sikt.

    Gå til forskningsfeltet tidsserieøkonometri

  • Økonomisk vekst

    Forskningen på dette feltet analyserer hvilke faktorer som er drivkrefter bak den økonomiske veksten, og hvordan politikktiltak kan utformes for å påvirke produktivitet, teknologisk endring og dermed økonomisk vekst. Forskningen kombinerer økonomisk teori, økonometriske metoder og mer generelle modellanalyser. Mer spesielt analyseres forskning og utvikling, utdanning, og teknologisk utvikling og miljø.

    Gå til forskningsfeltet økonomisk vekst

Nyhetssaker om makroøkonomi

  • Beskjedne nasjonale ringvirkninger av økt petroleumsaktivitet i noen nordområder

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    En eventuell igangsetting av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet, Barentshavet sørøst eller rundt Jan Mayen vil gi beskjedne direkte ringvirkninger for norsk økonomi.

  • Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten på lang sikt?

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    En varig økning i innvandringen fra EU-land, Amerika og Australia vil i noen grad lette presset på offentlige finanser ut dette århundret gjennom langsommere aldring av befolkningen og økte skatteinntekter. Innvandring fra lavinntektsland svekker derimot offentlige finanser. På svært lang sikt vil ikke innvandrere som har samme økonomiske atferd som dagens ikke-innvandrere løse velferdsstatens finansieringsutfordringer, for også disse vil bruke velferdsordningene. Yrkesaktivitet er avgjørende for utviklingen.

  • En indikator for kredittstramheten i Norge 1975-2008

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    Er det mulig å fange opp tilgjengeligheten av kreditt til husholdningene ved hjelp én enkelt indikator?

  • Selvforsterkende effekter mellom bolig- og kredittmarkedet i Norge

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    Stigende gjeld og økende eiendomspriser driver hverandre. Husholdningenes og bankenes atferd gir selvforsterkende effekter mellom bolig- og kredittmarkedet. Økt rente demper boligprisveksten ved å redusere gjeldsopptak og inntekt for husholdningene.

  • Sammenligner norsk og dansk makromodell

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Norge og Danmark har lang tradisjon for å bruke store makroøkonomiske modeller til politikkanalyser og prognoser. Med utgangspunkt i disse modellene, hvilke effekter har finanspolitiske tiltak hatt på landenes økonomi?

  • Virkningene av transportreguleringer på oljemarkedet: Har markedsmakt betydning?

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Flere politikkinstrumenter som brenselsavgift, krav om biobrenselsandel og brenselseffektivitet brukes eller har blitt foreslått i både Vest Europa og Nord Amerika. Disse påvirker etterspørselen etter drivstoff og dermed også oljemarkedet hvis de brukes i et visst omfang. Effekten i oljemarkedet vil imidlertid avhenge av hvordan tilbudssiden er organisert, konkluderer Sverre Kverndokk og Ole Einar Rosendahl i et Discussion Paper. Som en illustrasjon vil for eksempel en brenselsavgift og en biobrenselsandel alltid redusere etterspørselen hvis det er fri konkurranse i oljemarkedet, mens virkningen av brenselseffektivitet er usikker da det blir billigere å kjøre en gitt strekning med mer effektive biler.

  • Makroøkonomisk stabilitet eller svingninger?

    Tidsserieøkonometri

    Publisert:

    Forskerne Dag Kolsrud og Ragnar Nymoen utleder i et Discussion Paper aggregerte tilbudssidelikninger for en mellomslangsiktig makromodell. En lønns- og prisspiral utgjør her det begrepsmessige rammeverket for en syntese av to ulike og konkurrerende teoretiske og empiriske perspektiver på tilbudssiden i økonomien: Phillipskurver og likevektsjustering.

  • Petroleumsvirksomheten viktig for sysselsettingen i Norge

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    I 2009 utgjorde bruttoproduktet i petroleumsvirksomheten 22 prosent av BNP i Norge. Denne andelen sier imidlertid lite om petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi. Ringvirkningene fra petroleumssektoren treffer de fleste næringene og skaper mange arbeidsplasser utenfor petroleumsnæringen.

  • Hvilke næringer leverer til petroleumsvirksomheten?

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Petroleumsvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi. Hva er den historiske utviklingen i ressursbruken i denne virksomheten? Hvilke næringer leverer innsatsvarer til virksomheten og vil berøres når oljeutvinningen etter hvert reduseres?

  • Formueseffekten på makrokonsumet i Norge

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    En ny konsumfunksjon i SSBs makroøkonomiske modell KVARTS viser at realformuen har en klar effekt på husholdningenes konsum. Boligformuen utgjør en betydelig andel av denne formuen. Analysen er foretatt ved hjelp av kvartalsdata fra 1970 til og med 2009.