Forskningsområde

Makroøkonomi

Forskningen søker å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan norsk økonomi virker på kort, mellomlang og lang sikt. Forskningen kombinerer økonomisk teori og økonometriske metoder. Viktige verktøy er store makroøkonomiske modeller som fungerer som kunnskapsmagasiner. De brukes til å utarbeide prognoser og mer langsiktige framskrivinger, og til å beregne virkninger av endringer i blant annet politikk og internasjonale forhold.

Forskningsfelt

  • Generelle likevektsmodeller

    Likevektsmodellene brukes til langsiktige fremskrivninger og politikkanalyser. Modellene gjør det mulig å beregne makroøkonomisk utvikling under ulike scenarier for klima og miljøpolitikk, skatteregler, pensjon og velferdssystemer eller nærings- og handelstiltak. Modellene kan også brukes til å analysere detaljerte effekter på næringsstruktur, det offentliges finansieringsbehov eller skadeutslipp.

    Gå til forskningsfeltet generelle likevektsmodeller

  • Konjunkturanalyser og prognoser

    Gjennom bruk av makroøkonometriske modeller og ved hjelp av andre metoder, fremskaffes innsikt i utviklingen og drivkreftene i norsk økonomi i et kort- og mellomlangsiktig perspektiv. En konjunkturrapport med økonomiske prognoser 3-4 år fram i tid utarbeides fire ganger årlig og publiseres i Økonomiske analyser. Analyser av den historiske utviklingen i konjunkturene utføres med ujevne mellomrom.

    Gå til forskningsfeltet konjunkturanalyser og prognoser

  • Makroøkonometrisk modellering

    Den makroøkonometriske modelleringen knytter sammen tidsserieøkonometriske analyser. Samtidig benyttes kryssløpssammenhenger som knytter sammen tilgang og anvendelse av produktene i modellen. Det legges vekt på å bruke nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjoner.

    Gå til forskningsfeltet makroøkonometrisk modellering

  • Makroøkonomiske analyser

    De makroøkonomiske analysene omfatter konjunkturanalyser, langsiktige framskrivninger av den makroøkonomiske utviklingen, analyser av alternative utviklingstrekk, virkninger av finans- og pengepolitiske virkemidler og av kontrafaktiske forløp for økonomien. De makroøkonomiske modellene er sentrale i de makroøkonomiske analysene.

    Gå til forskningsfeltet makroøkonomiske analyser

  • Offentlige finanser på lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    Gå til forskningsfeltet offentlige finanser på lang sikt

  • Regional økonomi

    Forskningen på dette feltet omfatter analyser av regional arbeidsmarkedsmobilitet og økonomisk og demografisk utvikling i norske regioner. Forskningen omfatter også internasjonale sammenlikninger. En regionaløkonomisk modell brukes. Regionale følger av makroøkonomisk utvikling for produksjon, investeringer, sysselsetting, arbeidsstyrke, arbeidsledighet, flytting og befolkningsutvikling blir analysert.

    Gå til forskningsfeltet regional økonomi

  • Tidsserieøkonometri

    Økonometri kombinerer økonomisk teori med statistikk for å analysere og teste økonomiske sammenhenger. Innenfor tidsserieøkonometri tas det direkte hensyn til tidsdimensjonen, slik at det kan skilles mellom kortsiktige og langsiktige sammenhenger mellom økonomiske variable. Tidsserieøkonometri kan for eksempel benyttes til å analysere hvordan privat konsum påvirkes av inntekt, formue og renter på kort og lang sikt.

    Gå til forskningsfeltet tidsserieøkonometri

  • Økonomisk vekst

    Forskningen på dette feltet analyserer hvilke faktorer som er drivkrefter bak den økonomiske veksten, og hvordan politikktiltak kan utformes for å påvirke produktivitet, teknologisk endring og dermed økonomisk vekst. Forskningen kombinerer økonomisk teori, økonometriske metoder og mer generelle modellanalyser. Mer spesielt analyseres forskning og utvikling, utdanning, og teknologisk utvikling og miljø.

    Gå til forskningsfeltet økonomisk vekst

Nyhetssaker om makroøkonomi

  • Hvordan beregne realavkastningen på ”oljefondet”?

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Ifølge retningslinjene for finanspolitikken skal bruken av oljeinntekter i økonomien over tid svare til forventet realavkastning på Oljefondet. Et viktig spørsmål er dermed hvordan en skal måle realavkastningen.

  • Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Hvordan påvirker mindre arbeid og mer fritid norsk økonomi på lang sikt? Denne rapporten svarer på hvordan en gradvis nedkortet arbeidsdag fra 7,5 til 6 timer frem mot 2060 påvirker det private forbruket og skatteinntektene.

  • Virkninger av økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og økt bruk av oljepenger 2003 – 2012

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Den økte etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og økningen i bruken av ”oljeinntekter” har økt sysselsettingen og redusert arbeidsledigheten. Samtidig har den svekket den kostnadsmessige konkurranseevnen og dermed redusert aktiviteten i tradisjonell konkurranseutsatt virksomhet.

  • Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi og lønnsdannelse – Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Framtidig nedbygging av petroleumsvirksomheten og følsomhet for oljeprissjokk: Denne rapporten presenterer framskrivinger av norsk økonomi fram mot 2040 og beregninger over hvordan økonomien vil reagere på ulike scenarioer med kraftig fall i oljeprisen.

  • Konkurranseutsatte næringer i Norge

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Hvilke næringer består konkurranseutsatt sektor av, og hvordan har denne delen av økonomien utviklet seg over tid?

  • Framskrivninger for tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanninger

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    De som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene frem mot 2030. Behovet for arbeidskraft med høyere utdanning, særlig innenfor administrasjon og helse, pleie og omsorg, vil øke spesielt mye i årene som kommer.

  • Ny utgave av Økonomiske analyser

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    I Økonomiske analyser 4/2013 kan du lese om AFP-ordningens effekt på sysselsetting; den amerikanske skifergassrevolusjonen og hvordan Norges påvirkes som gasseksportør; teknologiens effekt på oljekostnader; om Norges rikeste forblir de rikeste.

  • Prisindekser kan være misvisende

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    Vanlige prisindekser kan være misvisende hvis formålet er å beskrive utviklingen i levekostnader.

  • Samferdselsinvesteringer gir beskjedent press i økonomien

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Økte offentlige samferdselsinvesteringer vil på kort sikt gi beskjedne presseffekter i økonomien i form av økte lønninger og økt rente.

  • Utdanningssteder styrker nærarbeidsmarkedene

    Regional økonomi

    Publisert:

    Studentrekruttering lokalt til utdanningsinstitusjoner bidrar betydelig til å forsyne nærarbeidsmarkedene med høyt utdannet arbeidskraft. Dette gjelder særlig i de store studieregionene som Oslo, Bergen og Trondheim. Men mindre studieregioner som for eksempel de i Finnmark opplever også at høyt utdannede blir i nærarbeidsmarkedet etter endte studier.